Hvordan får katter FIP: Hva forårsaker FIP hos katter?

Hvordan får katter FIP?
Felint koronavirus (FCoV) er den viktigste årsaken til FIP hos katter, selv om andre smittemåter er mulige.
Felint koronavirus (FCoV)
Felint koronavirus (FCoV) er en vanlig virusinfeksjon blant katter som vanligvis ikke gir noen symptomer eller bare er forbundet med mild diaré.
Det er svært smittsomt og kan spres gjennom direkte kontakt, indirekte kontakt eller fekal-oral smittevei mellom katter i samme husholdning.
FCoV er et virus med en konvolutt og et enkelttrådet RNA-genom.
Mange populære desinfeksjonsmidler kan raskt inaktivere viruset, siden det er ganske svakt.
Katter som lever tett sammen eller i situasjoner med flere katter, er mer utsatt for eksponering og smitte.
FCoV er ikke et zoonotisk virus, noe som betyr at det vanligvis ikke smitter mennesker.
Det er imidlertid rapportert om noen få tilfeller av smitte hos mennesker.
FCoV spres oftest ved kontakt med syke katters spytt, nesesekret, avføring og viruskontaminerte gjenstander. FECV (Felint enterisk koronavirus): FECV er den mindre virulente versjonen av viruset.
Det påvirker først og fremst kattens fordøyelseskanal.
Mange infiserte katter er asymptomatiske, noe som betyr at de ikke viser noen kliniske tegn på sykdom.
FECV kan gi moderate gastrointestinale symptomer som diaré hos enkelte pasienter, men det forsvinner normalt uten behandling.
Katter som er smittet med FECV, kan avgi viruset i avføringen og potensielt smitte andre katter. FIPV (Felint infeksiøst peritonittvirus): FIPV er den farligste og mest alvorlige virusstammen som kan forårsake felin infeksiøs bukhinnebetennelse (FIP).
FIPV kan oppstå fra en FECV-mutasjon i det samme dyret.
Overgangen til FIPV er dårlig forstått og kan påvirkes av en rekke omstendigheter, inkludert kattens immunologiske respons.
FIPV-infiserte katter kan ha feber, slapphet, vekttap, oppblåst mage (i den våte formen) og organdysfunksjon.
Hvordan smitter FIP?
FCoV kan spres gjennom direkte kontakt mellom katter, indirekte kontaminering av gjenstander eller omgivelser, inntak av virusholdig avføring og luftveisdråper fra en smittet katt.
Direkte kontakt:
Katter kan bli smittet av det feline koronaviruset (FCoV) og deretter utvikle FIP gjennom nær og direkte kontakt med en smittet katt.
Selv om viruset kan overleve i en rekke miljøer, er det ikke luftbårent og krever direkte kontakt for å smitte fra en katt til en annen.
Dette betyr at katter må komme i kontakt med et smittet dyr eller en kontaminert overflate for at viruset skal spre seg.
Pussing, gjensidig sniffing, biting, deling av matskåler og annen nærkontakt er avgjørende for at FIP skal smitte mellom katter, ettersom det må være store mengder av viruset til stede i spytt og andre kroppsvæsker for at infeksjon skal oppstå.
Det er også viktig å merke seg at denne smittemåten ikke garanterer infeksjon; selv om noen katter eksponeres direkte, kan det hende at de ikke utvikler symptomer på grunn av at deres genetiske sammensetning eller immunsystem gir resistens mot viruset.
Indirekte kontakt:
Viruset kan også overføres indirekte gjennom forurensede gjenstander og miljøer.
Viruset kan overleve i miljøet i flere uker under de rette forholdene.
Dette betyr at selv om en katt ikke har hatt direkte kontakt med en smittet katt, kan den bli smittet hvis den kommer i kontakt med viruset fra andre kilder.
Katter kan for eksempel bli eksponert for FIP gjennom strø eller matretter som er forurenset av strø fra en smittet katt, andre katter som klorer og biter hverandre i pelsen eller leker i områder der en annen katt har lagt eller kastet avføring som inneholder viruset.
Derfor er det ekstremt viktig at toalettområder som kattetoaletter rengjøres regelmessig med varmt vann og såpe (husk å skifte hansker mellom hver gang), og at absorberende overflater som sengetøy og matskåler skiftes ofte når de blir skitne.
I tillegg bør kattene få næringsrik kost full av antioksidanter for å støtte immunforsvaret og maksimere forsvaret mot infeksjoner som FIP.
Fekal-oralt:
Katter kan bli smittet ved å få i seg viruset som har blitt utskilt i avføringen til en smittet katt.
Dette kan skje når katten steller seg selv etter å ha kommet i kontakt med kontaminert avføring eller strø.
Av denne grunn bør man være svært forsiktig i husholdninger med flere katter, ettersom god hygiene er nøkkelen til å redusere risikoen for FIP-eksponering.
Alle eiere bør sørge for god hygiene regelmessig i kattehusholdningen: sørge for regelmessig rengjøring av matskåler, unngå å dele senger og tepper mellom katter i huset, samt desinfisere en gang i uken alle overflater som kattene potensielt kan ha tilgang til, for eksempel bordplater, senger som fortsatt ikke er vanntette, ikke nå områder der kloakk renner ned osv.
Dråper fra luftveiene:
FIP kan imidlertid også spres fra en katt til en annen gjennom luftveisdråper når en smittet katt nyser eller hoster.
Selv om luftveissmitte av den mer virulente formen av felint enterisk coronavirus (FCoV) er mindre vanlig enn andre smittemåter, som direkte eller indirekte kontakt, er det likevel mulig for en frisk katt å inhalere viruset hvis den er nær nok et infisert dyr når det frigjør disse smittsomme partiklene.
FIP Risikofaktorer:
Katter som er under to år, over ti år, rasekatter eller katter, katter som lever i overbefolkede miljøer og katter med nedsatt immunforsvar, kan være mer utsatt for å utvikle FIP.
Alder: FIP er mer vanlig hos katter under 2 år og over 10 år.
Kattunger og eldre katter ser ut til å ha høyere risiko.
Yngre katter og eldre katter har ofte et umodent eller svekket immunsystem, noe som kan gi dem større risiko for å utvikle FIP.
Disse aldersgruppene har også en tendens til å bli hyppigere eksponert for kattekoronaviruset, ettersom de kanskje bor innendørs sammen med andre katter, er ute på eventyr eller kommer i kontakt med andre katter på internat eller katterier.
Rase: Enkelte raser, som rasekatter eller katter fra katterier, kan ha høyere risiko for FIP.
Katter fra katterier eller renrasede linjer kan være spesielt utsatt for å utvikle FIP.
Abyssinier, bengal, birma, himalayakatt, ragdoll og rex har en betydelig høyere risiko for å utvikle sykdommen sammenlignet med andre katter.
Andre katteraser, inkludert burmeser, eksotisk korthår, manx, perser og russisk blå, er også funnet å være mer utsatt for FIP på grunn av genetikk og økt eksponering i avlsprogrammer.
Det antas at visse genetiske faktorer knyttet til perserkatter (og de tilhørende rasene) gjør dem litt dårligere enn andre kattearter til å kontrollere viruset som forårsaker FIP – noe som gjør dem mer utsatt for infeksjon hvis de kommer i kontakt med det.
Det finnes bevis som tyder på at perserkatter bærer på «predisponerende alleler» for denne tilstanden, noe som gjør dem sårbare når de utsettes for viruset som forårsaker FIP, noe som betyr at eiere av disse rasene må iverksette tiltak for å sikre et bedre forsvar mot spredning av viruset blant medlemmer i husholdninger med flere katter.
Overfylte boforhold:
Katter som lever i overfylte eller stressende omgivelser har større risiko for å komme i kontakt med det feline koronaviruset, noe som kan føre til infeksjon og påfølgende utvikling av FIP.
Noen av risikofaktorene knyttet til å leve i trange forhold inkluderer nærhet til andre katter, delte ressurser (som matskåler, kattebakker og senger) og svekket immunforsvar på grunn av stress.
Spesielt eksponering for andre katter er en viktig faktor for smitteoverføring, siden infiserte katter avgir virus i spytt eller avføring.
Tett kontakt mellom katter gjør at viruset lettere sprer seg.
I husholdninger med flere katter og på dyrehjem er det viktig å redusere sjansene for smitte ved å fremme gode hygienepraksiser, som å desinfisere overflater med rengjøringsmiddel og vaske hendene regelmessig mellom hver gang man klapper ulike katter.
Genetikk:
Noen katter kan ha en genetisk predisposisjon som gjør dem mer utsatt for å utvikle FIP.
Dette kan være relatert til immunforsvaret eller evnen til å kontrollere det feline koronaviruset.
Kattens genetiske sammensetning kan gjøre dem mer sårbare for infeksjon, enten ved å gjøre dem ute av stand til å gjenkjenne og bekjempe invaderende viruspartikler eller ved å gjøre cellemembranene deres mindre motstandsdyktige mot viruset.
De kan også gjøre visse celler hos katter mottakelige for en immunrespons som vil utløse betennelse som fører til ytterligere vevsskade.
I tillegg kan noen katter mangle evnen til å kontrollere replikasjonen av den farlige koronavirusstammen som er assosiert med FIP, noe som gjør dem mer mottakelige for å utvikle denne tilstanden.
Stress:
Stress påvirker kattens immunforsvar negativt, og reduserer deres evne til å bekjempe infeksjoner.
Katter kan bli stresset når de opplever en betydelig endring i omgivelsene eller rutinene sine – som å flytte eller bli introdusert for et nytt kjæledyr.
Når en katt utsettes for stressfaktorer, frigjør kroppen hormoner som undertrykker produksjonen og funksjonen til visse immunceller.
Dette fører til at kattens generelle immunforsvar svekkes, noe som gjør den mer mottakelig, ikke bare for FIP, men også for andre sykdommer, for eksempel forårsaket av parasitter og bakterier.
Det er viktig for katteeiere å være klar over hvordan stress kan svekke kattens immunforsvar, og gjøre tiltak for å dempe effekten av stress når det er mulig.
Hvis du for eksempel skal introdusere et nytt kjæledyr eller familiemedlem i hjemmet, er det best å gjøre det gradvis – slik at de eksisterende kjæledyrene dine får tid til å tilpasse seg uten å utsette seg for for mye press.
Immunsystemets status:
FeLV og FIV er virusinfeksjoner som rammer katter, og begge angriper kattens immunsystem.
Katter med svekket immunforsvar på grunn av et av disse virusene har derfor ofte problemer med å bekjempe andre sykdommer, inkludert FIP.
Katter med underliggende sykdommer som FeLV eller FIV kan være mindre i stand til å sette opp en effektiv respons mot koronavirusinfeksjon når de utsettes for den, og det er mer sannsynlig at de utvikler sykdommen.
Underernærte katter er også utsatt for å utvikle FIP.
Måter å forebygge FIP på
Katteeiere kan bidra til å redusere risikoen for at kattene deres får FIP ved å sørge for regelmessige vaksinasjoner, fremme et sunt immunsystem og sørge for riktig hygiene og sanitære forholdsregler.
Vaksinasjon
Vaksinasjon er en av de viktigste måtene å redusere risikoen for at en katt utvikler FIP.
Det finnes vaksiner som beskytter mot det feline koronaviruset (FCoV), som kan forårsake FIP hos katter.
Disse vaksinene er kanskje ikke helt effektive når det gjelder å forhindre infeksjon, men de kan redusere sjansene for at en utsatt katt utvikler klinisk sykdom og får alvorlige symptomer forbundet med FIP.
Det er viktig å merke seg at noen katter allerede kan ha antistoffer fra tidligere eksponering og sannsynligvis vil være resistente mot vaksinasjon, men katter som er seronegative for FCoV på vaksinasjonstidspunktet ser ut til å ha mye mindre sannsynlighet for å oppleve eller vise betydelige symptomer hvis de blir smittet senere.
Fremmer et sunt immunforsvar
Å holde kattens immunsystem sunt kan bidra til å forebygge FIP.
Riktig ernæring er avgjørende for å fremme god helse og et sterkt immunforsvar.
Katter bør få artstilpasset fôr av høy kvalitet som er fritt for fyllstoffer og biprodukter.
Å begrense mengden tørrfôr i dietten kan også bidra til å redusere betennelser forårsaket av karbohydrater i kosten, samt andre sykdommer knyttet til dårlig ernæring, som overvekt, diabetes og urinveisinfeksjoner (UVI).
Regelmessige fysiske undersøkelser hos veterinæren kan sikre at kjæledyret ditt holder seg friskt, og at eventuelle helseproblemer oppdages tidlig.
Regelmessige vaksinasjoner mot vanlige kattesykdommer som valpesyke og rabies vil også minimere risikoen for infeksjoner forbundet med disse sykdommene.
Hvis katter lever i et miljø som er utsatt for stress eller overbefolkning – for eksempel i husholdninger med flere katter eller på dyrehjem – kan det være en fordel å sørge for leker og krafsepinner som berikelse, samt tilstrekkelig med plass mellom hvert dyr.
Hygiene- og sanitærtiltak
Det er viktig at katteeiere er spesielt oppmerksomme på å gjennomføre hygiene- og sanitærtiltak rundt kattene sine for å redusere risikoen for FIP.
Regelmessig rengjøring av kattebakker, mat- og vannskåler, sengetøy, overflater, leker og transportører vil bidra til å minimere kontakt med viruset.
God håndvask etter håndtering av potensielt kontaminerte gjenstander vil også redusere sjansen for smitte.
I husholdninger med flere kjæledyr eller på dyrehjem kan det være en fordel å ha avgrensede områder som kun brukes av enkeltkatter, for å unngå krysskontaminering.
Når du tar vare på en syk katt, bør du bruke engangshansker under all kontakt med katten inntil behandlingen er fullført.
Ved å holde disse områdene rene for avføring og annet rusk, samt å tilby fersk mat, kan man ytterligere redusere smittespredningen fra ett kjæledyr til et annet.
Konklusjon
Felin infeksiøs peritonitt (FIP) er en alvorlig virussykdom hos katter som det ikke finnes noen kjent kur mot.
FIP forårsakes vanligvis av en mutert stamme av det feline koronaviruset, og er ofte dødelig og kan ramme katter i alle aldre og raser.
For å redusere risikoen for at katten din skal utvikle dette invalidiserende viruset, anbefales vaksinasjon, i tillegg til tiltak for å fremme et sunt immunsystem og opprettholde riktig hygiene og sanitære forhold.
Til syvende og sist er det viktig å være klar over at selv om vi kanskje aldri kan utrydde FIP helt, kan gode forebyggende tiltak bidra til å beskytte katten din mot infeksjonen – noe som både kan spare den for lidelse og potensielt spare den for liv.