Infeksiøs bukhinnebetennelse hos katt: Risikofaktorer for FIP

Hva er noen av risikofaktorene for FIP? Noen katter er mer utsatt for å få FIP enn andre, selv om koronaviruset som er ansvarlig for dette finnes overalt.
Nedenfor er noen av risikofaktorene som øker risikoen for at en katt får FIP.  Alder 50 % av kattene som utvikler FIP er under 2 år gamle, så de ble sannsynligvis smittet som kattunger da immunforsvaret deres var for ungt til å håndtere FCoV-infeksjonen.
Yngre katter og eldre katter har ofte et umodent eller svekket immunforsvar, noe som kan gjøre dem mer utsatt for å utvikle FIP.
Unge kattunger kan også ha blitt eksponert for viruset når de har vært i katterier eller på internat.  Rase som risikofaktor for FIP Enkelte raser, som rasekatter eller katter fra katterier, kan ha høyere risiko for FIP.
Perserkatter og beslektede raser ser ut til å være mer utsatt.
Det finnes bevis som tyder på at perserkatter bærer på “predisponerende alleler” for denne tilstanden, noe som gjør dem sårbare når de utsettes for viruset som forårsaker FIP.
Katter fra katterier eller renrasede linjer kan være spesielt utsatt for å utvikle FIP.
Abyssinier, bengal, birma, himalayakatt, ragdoll og rex har en betydelig høyere risiko for sykdommen sammenlignet med andre katter.
Andre katteraser, inkludert burmeser, eksotisk korthår, manx, perser og russisk blå, er også funnet å være mer utsatt for FIP på grunn av genetikk og økt eksponering i avlsprogrammer.
Det antas at visse genetiske faktorer knyttet til perserkatter (og tilhørende raser) gjør dem litt dårligere enn andre kattearter til å kontrollere viruset som forårsaker FIP – noe som gjør dem mer utsatt for infeksjon hvis de kommer i kontakt med det.  

Overfylte boforhold Katter som lever i overfylte eller stressende miljøer, for eksempel i husholdninger med flere katter eller på dyrehjem, kan ha en høyere risiko for å bli utsatt for det feline koronaviruset, noe som kan øke sannsynligheten for å utvikle FIP.
Noen av risikofaktorene for FIP knyttet til å leve i trange forhold inkluderer nærhet til andre katter, delte ressurser (som matskåler, kattebakker og senger) og svekket immunforsvar på grunn av stress.
Eksponering for andre katter er en viktig faktor for smitteoverføring, siden infiserte katter avgir virus i spytt eller avføring.
Tett kontakt mellom katter gjør at viruset lettere sprer seg.
I husholdninger med flere katter og på dyrehjem er det viktig å redusere sjansene for smitte ved å fremme gode hygienepraksiser, som å desinfisere overflater med rengjøringsmiddel og vaske hendene regelmessig mellom hver gang man klapper ulike katter.
Det er også viktig å oppmuntre til sunn atferd blant kattene, blant annet ved å sørge for god plass per katt slik at de ikke slåss om revir.
Bruk skadedyrbekjempende tiltak som loppeforebyggende behandling om nødvendig, og tilby berikende aktiviteter som leker/spiserom/klatretårn osv.
Sørg for at kattene får like mye mat, uten at de trenger å “slåss” om maten, og sørg for komfortable hvileplasser.  Genetikk Noen katter kan ha en genetisk disposisjon som gjør dem mer utsatt for å utvikle FIP.
Dette kan være relatert til immunforsvaret eller evnen til å kontrollere det feline koronaviruset.
Kattens genetiske sammensetning kan gjøre dem mer sårbare for infeksjon, enten ved å gjøre dem ute av stand til å gjenkjenne og bekjempe invaderende viruspartikler eller ved å gjøre cellemembranene deres mindre motstandsdyktige mot viruset.
De kan også gjøre visse celler hos katter mottakelige for en immunrespons som vil utløse betennelse som fører til ytterligere vevsskade.
I tillegg kan noen katter mangle evnen til å kontrollere replikasjonen av den farlige koronavirusstammen som er forbundet med FIP, noe som gjør dem mer mottakelige for å utvikle denne tilstanden.  Stress Stress påvirker kattens immunsystem negativt, og reduserer kattens evne til å bekjempe infeksjoner.
Katter kan bli stresset når de opplever store endringer i omgivelsene eller rutinene sine, for eksempel når de flytter eller blir introdusert for et nytt kjæledyr.
Når en katt utsettes for stressfaktorer, frigjør kroppen hormoner som undertrykker produksjonen og funksjonen til visse immunceller.
Dette fører til at kattens generelle immunforsvar svekkes, noe som gjør den mer mottakelig, ikke bare for FIP, men også for andre sykdommer, for eksempel sykdommer forårsaket av parasitter og bakterier.
De fleste katter som utvikler FIP, har vært stresset noen uker eller måneder før FIP oppstår.
Derfor kan det å gi kjæledyrene dine miljøberikende aktiviteter og minimere potensielle kilder til stress bidra til å redusere sårbarheten for denne sykdommen.  

Immunsystemets status Katter med nedsatt immunforsvar, for eksempel katter med felint leukemivirus (FeLV) eller felint immunsviktvirus (FIV), har høyere risiko for å utvikle FIP.
FeLV og FIV er virusinfeksjoner som rammer katter, og begge angriper kattens immunsystem.
Katter med svekket immunforsvar på grunn av et av disse virusene har derfor ofte problemer med å bekjempe andre sykdommer, inkludert FIP.
Katter med underliggende sykdommer som FeLV eller FIV kan være mindre i stand til å sette opp en effektiv respons mot koronavirusinfeksjon når de utsettes for det, og det er mer sannsynlig at de utvikler sykdommen.
Den beste måten for kjæledyrforeldre å minimere kattens risiko for å utvikle FIP på, er å kjenne til kattens helsehistorie.
Regelmessige besøk hos veterinæren bør inkludere en grundig sjekk av kattens generelle helse, inkludert tester for disse virusene, slik at du kan oppdage eventuelle tegn tidlig og gi katten din riktig pleie og behandling om nødvendig.