Selv om injeksjoner generelt anses som mer pålitelige enn den orale formen av GS-441524 for behandling av FIP, er det mange katteeiere som velger det orale alternativet for å unngå potensielt ubehag som kan følge med injeksjoner.
Enkelte katter kan føle ubehag eller utvikle en motvilje mot injeksjoner etter en lengre behandlingsperiode, og det finnes de som kan være sterkt imot prosedyren.
I tillegg er det en mulighet for at det oppstår sår på injeksjonsstedet som følge av stoffets surhetsgrad.
I slike situasjoner kan orale kapsler eller FIP-tabletter brukes som erstatning for injeksjoner.
Det er ingen grunn til å bekymre seg for resistens når det gjelder oral administrering.
Effekten av GS-441524 ved behandling av både våt og tørr FIP er konsistent, uavhengig av hvilken form det tas i.
I de første testene av GS-441524 for behandling av FIP i felt ble det injisert under huden.
Både intravenøse og subkutane injeksjoner ga høye blodnivåer som holdt seg på nivåer som stoppet viruset i mer enn 24 timer.
Forskerne fant også ut at det å gi medisinen gjennom munnen økte blodnivåene, men det skjedde litt senere og bare med omtrent 40 % av toppnivåene som ble sett ved subkutan og intravenøs administrering (Pedersen NC, private data, 2018).
Hunder med lengre tarmer som er utviklet for å spise både kjøtt og planter, kan imidlertid få i seg opptil 85 % av GS441524 gjennom maten [1, 5].
I studier av absorpsjon gjennom munnen har man ofte brukt hunder som stand-ins for mennesker.
Dette betyr at absorpsjonen gjennom munnen hos mennesker sannsynligvis også er høyere enn hos katter.
Derfor ble den subkutane metoden valgt for tester i felt på katter fordi den var enkel å bruke og ga høye blodnivåer.
Kinesiske selgere av GS-441524 kopierte det publiserte feltforsøkets fortynningsmiddel, legemiddelkonsentrasjon og subkutane administrasjonsmetode.
Deretter studerte de legemiddelet og tilbød det i pilleform.
Forskere i Kina oppdaget at de kunne oppnå effektive blodnivåer av GS-441524 ved å tilsette mer av legemiddelet i de orale versjonene.
Etter det kom andre selskaper med sine egne versjoner av GS-441524 som kunne tas gjennom munnen.
Forbrukerne kan kjøpe kapsler og tabletter nå.
På etikettene står det en rekke populære, trygge kjemikalier og medisinske urter som ingredienser, men GS-441524 er ikke en av dem.
Tollvesenet ser sannsynligvis ikke så nøye på dette.
GS-441524 er virkestoffet i alle orale varer, uansett hva som ellers er i dem.
Selskapene som selger sublinguale varer, sier ikke hvor mye GS-441524 det er i dem, men det er klart at det er mye mer enn det som ville vært nødvendig hvis legemidlet ble gitt under huden.
Det ser ut til at stadig flere dyreeiere og veterinærer bruker oral GS-441524 som en del av eller hele behandlingen.
I løpet av de siste to årene har kvaliteten på orale GS-441524-produkter økt, mens prisen sakte har gått ned.
På grunn av problemet med reaksjoner på injeksjonsstedet og det faktum at orale preparater av GS-441524 fungerer bedre, har munnbehandling blitt mer populært.
Stadig flere katter behandles med legemidler som de tar gjennom munnen, enten for hele eller deler av behandlingen.

FIP tabletter vs kapsler: Sammensetning og dosering

GS-441524 til oral bruk inneholder mye mer GS441524 som virkestoff for å kompensere for tapet i absorpsjon.
Alle de velkjente orale produktene er piller.
Men FIPMeds tabletter er mindre slik at de er lettere å innta.
Noen orale medisiner er FIP-kapsler som også er fylt med væske eller pulver, og hvis katter biter på dem, kan de miste medisinen inni.
Når katter bryter opp pillene, har de vært kjent for å få dårlige reaksjoner.
Anvisningene for inntak av piller eller tabletter er de samme for alle orale typer.
Det er vanligvis best å ikke spise eller drikke noe i 30 minutter før og etter at du gir medisinen.
Noen katter kan være villige til å ta dem hvis du gir dem en liten godbit, og mange katter vil spise dem hvis du legger dem på en tallerken sammen med en godbit som dekker (som Churu).
Selv om både orale kapsler og piller er like effektive, er det generelt vanskeligere å administrere kapsler enn piller.
Kapsler er større, noe som gjør det vanskelig for katter å svelge dem uten problemer.
Det kreves større produksjonskapasitet for å komprimere pulverformen til tabletter, mens det i amatørproduksjonen brukes menneskelig arbeidskraft til å pakke pulveret inn i kapsler.
FIPMED orale piller er mindre sammenlignet med de som finnes på markedet, men inneholder likevel en høy absorberbar mengde GS441524.
De selges i 30 mg og 40 mg konsentrasjoner, ikke som de 5 mg på markedet, som du trenger å gi flere tabletter for samme effekt.
De er kompakte og kan enkelt administreres i de fleste situasjoner.

Kostnad for FIP-tabletter

I løpet av det siste året har prisen på oral GS gått mye ned.
Når vi snakker om priser, er oral GS-441524 20-40 % dyrere enn den injiserbare motstykket, men FIPMeds tabletter er de rimeligste på markedet og koster nesten like mye som de injiserbare.

Hva er forskjellen mellom munn og skudd?

Oralt GS-441524 er vanligvis ikke en god idé for katter som allerede kaster opp eller gulper opp og har diaré.
Folk gir ofte katter med store fordøyelsesproblemer injeksjoner til problemene forsvinner.
Subkutan administrering av GS-441524 er også mer pålitelig enn oral administrering.
Dette er ofte en svært viktig faktor i den første behandlingen av katter som er svært syke og ustabile.
Når man skal avgjøre om man skal fortsette å gi injiserbar GS-441524 til en katt, avhenger det ofte av hvor godt eieren kan ta injeksjonene, hvor klar katten er til å venne seg til smertene og hvor ofte det oppstår sår på injeksjonsstedet.
Når dette skjer, er oral medisin ofte et godt avbrekk for både eier og katt.

Hvor effektiv er oral GS-441524 som behandling av FIP?

Når den administreres på riktig tidspunkt og i riktig dose, kan oral FIP-behandling være like effektiv som subkutane injeksjoner i behandlingen av infeksiøs peritonitt hos katt.
På den annen side er eksperter på FIP-behandling generelt enige om at katter som behandles oralt har større sjanse for tilbakefall sammenlignet med katter som behandles med injeksjoner gjennom hele behandlingsforløpet.
Orale kapsler og piller gir kanskje ikke optimal behandling for katter med nevrologiske former for FIP eller katter som opplever hyppig oppkast eller diaré.
Foreløpig er det ikke rapportert noen bivirkninger knyttet til verken injeksjons- eller oral FIP-behandling.
Noen katter har ikke reagert godt på å ta GS-441524 gjennom munnen som første behandling, eller de har fått tilbakefall når de har byttet fra sprøyter til piller.
I andre tilfeller har det å gi kattene samme mengde GS-441524 gjennom munnen kurert sykdommer som ikke responderte godt på sprøyter.
Vi anbefaler injiserbar form av GS-441524, som kan nå de nøyaktige mengdene som trengs for å behandle Neuro FIP-sykdommen, spesielt når viruset har blitt resistent mot ulike legemidler.   Refererte studier om GI-absorpsjon av nukleosider relatert til GS-441524 og GS-441524 1. Thomas L. A precursor to remdesivir shows therapeutic potential for COVID-19. https://www.news-medical.net/news/20210209/A-precursor-to-remdesivir-showstherapeuticpotential-for-COVID-19.aspx. 2. Painter GR, Bowen RA, Bluemling GR, et al. Den profylaktiske og terapeutiske aktiviteten til en bredt aktiv ribonukleosidanalog i en murin modell av intranasal venezuelansk hesteencefalittvirusinfeksjon. Antiviral Res. 2019;171:104597. doi:10.1016/j.antiviral.2019.104597 Etter oral administrering absorberes EIDD-1931 raskt, noe som fremgår av T-max-verdier i plasma som varierer mellom 0,5 og 1,0 timer. Eksponeringen er høy (C-ma-x-verdier varierer mellom 30 og 40 μM) og er doseavhengig, men betydelig mindre enn doseproporsjonal. Observasjonen av avtagende biotilgjengelighet med økende dose kan indikere kapasitetsbegrenset absorpsjon, et fenomen som har blitt rapportert for andre nukleosider (de Miranda et al., 1981). EIDD-1931 er, i likhet med de fleste endogene nukleosider og xenobiotiske nukleosidanaloger, et svært polært, hydrofilt molekyl (cLog P =-2,2) og krever derfor sannsynligvis funksjonelle transportører for å krysse cellemembranene. Denne avhengigheten kan forklare det kapasitetsbegrensede opptaket som ble sett i de farmakokinetiske studiene som ble utført med CD-1-mus. Tidligere rapporter har også indikert at nukleosidopptaket i tarmepitelceller hos mus primært formidles av natriumavhengige konsentrative nukleosidtransportører (Cass et al., 1999; Vijayalakshmi og Belt, 1988). 3. Cass, C.E., Young, J.D., Baldwin, S.A., Cabrita, M.A., Graham, K.A., Griffiths, M., Jennings, L.L., Mackey, J.R., Ng, A.M., Ritzel, M.W., Vickers, M.F., Yao, S.Y., 1999.Nucleoside transporters of mammalian cells. Pharm. Biotechnol. 12313-12352 4. de Miranda, P., Krasny, H.C., Page, D.A., Elion, G.B., 1981. Disponeringen av acyclovir indifferente arter. J. Pharmacol. Exp. Ther. 219 (2), 309-315 5. Vijayalakshmi, D., Belt, J.A., 1988. Natriumavhengig nukleosidtransport i tarmepitelceller fra mus. To transportsystemer med forskjellige substratspesifisiteter. Biol. Chem. 263 (36), 19419-19423. 6. Yan VC, Khadka S, Arthur K, Ackroyd JJ, Georgiou DK, Muller FL. Pharmacokinetics of Orally Administered GS-441524 in Dogs. bioRxiv, doi: https://doi.org/10.1101/2021.02.04.429674 7. https://ccah.vetmed.ucdavis.edu/