1 day delivery from 15 local warehouses to all US regions, Canada, UK, EU countries, Middle East, Latin America, Asia, Australia & NZ.
Talk to our chatbot Clawdia for instant answers or email us support@fipmed.co for replies within 2 hours.

Overvåking av FIP-behandling: Hva kan jeg forvente å se og hva skal jeg overvåke under FIP-behandlingen?

Hva bør jeg holde øye med når jeg får behandling for FIP?

Det er svært viktig å evaluere den kliniske responsen; hvis den ikke blir bedre, kan det være nødvendig med en høyere dosering.
Spesielt når katten har det bra, er det best å ta regelmessige blodprøver, men vær oppmerksom på at det kan være stressende og kostbare klinikkbesøk.
Overvåking av FIP-behandling: bør være tilstrekkelig for å måle responsen i disse tilfellene.
Det anbefales å oppfordre katteeiere til å veie kjæledyrene sine hjemme ved hjelp av rimelige babyvekter og å registrere sult, atferd, respirasjonsfrekvens og andre relevante faktorer i en dagbok.
De følgende rådene kan endres basert på kattens reaksjon på behandlingen: – Det forventes at normotermi og oppførsel vil bli bedre i løpet av 48 timer.
På dette tidspunktet bør du få en muntlig oppdatering om kattens utvikling og hvor lett det er å medisinere den.
– Etter to uker er det viktig å vurdere vekt, oppførsel og effusjoner (intern skanning, måling av bukomkrets).
Serumbiokjemi og hematologi kan også evalueres, med eventuelle justeringer for å ta hensyn til økonomiske begrensninger (tenk f.eks. på om totalprotein, PCV og vurdering av plasmafarge målt med et spunnet mikrohematokritrør kan brukes som en effektiv og rask innledende screening for å avgjøre om ytterligere testing er nødvendig).
Normalisering av AGP i serum (hvis den er forhøyet før behandling) kan være nyttig for å forutsi remisjon. – Katten bør vurderes på nytt, og de nevnte testene bør utføres på nytt etter seks uker.
– Katten bør undersøkes på nytt etter 12 uker, og ideelt sett bør alle undersøkelsene være normale før behandlingen avsluttes.
Noen ganger kan man se moderat kronisk hyperglobulinemi og mild abdominal lymfadenomegali, selv om det ikke er relatert til tilbakefall.
Det er fortsatt mulig å avslutte medisineringen hvis alle andre parametere – inkludert AGP – er normale.
Hvis det er tilgjengelig og rimelig, kan det være nyttig å bruke POCUS (point-of-care ultrasound) for å vurdere lymfeknutestørrelsen og/eller effusjonens oppløsning.

Hva kan jeg forvente av FIP-behandlingen min?

– Du bør merke en endring i humør, appetitt, oppløsning av pyrexi, og eventuelt en reduksjon i buk- eller pleuravæske i løpet av de første to til fem dagene.
– I løpet av de første dagene av behandlingen, det vil si før medisinen har rukket å virke, kan det være flere kliniske indikasjoner som skyldes FIP.
Hvis katten for eksempel er hjemme, bør du oppfordre eieren til å vurdere kattens respirasjonsfrekvens og anstrengelser i hvile.
Dette kan også innebære dannelse eller tilbakekomst av pleuraeffusjon, som kan kreve drenasje.
Det kan også være nevrologiske symptomer eller uveittsymptomer (for eksempel at eieren legger merke til en endring i irisfargen).
Endringer i nevrologisk eller okulær funksjon bør føre til en evaluering av medisindosen for å avgjøre om det er nødvendig å øke den.
– Vanligvis forsvinner effusjoner i løpet av to uker.
Hvis effusjonen vedvarer etter to uker, bør du vurdere å øke dosen (ideelt sett med 2-3 mg/mg to ganger daglig, eller hver 12. time), for eksempel til et nivå som er høyere enn det som anbefales for katter med effusjoner alene.
– Det kan ta flere uker før serumalbumin stiger og globuliner faller (dvs. normaliseres), men husk at globuliner kan stige innledningsvis når et betydelig volum av effusjon absorberes.
Når alle andre parametere har normalisert seg, er det en sjanse for at globuliner fortsatt vil være litt forhøyet ved avslutningen av behandlingssyklusen.
Dette har ikke vært knyttet til tilbakefall.
– Det kan ta opptil 10 uker før anemi og lymfopeni forsvinner, og effektiv behandling kan føre til lymfocytose og eosinofili.
– Forstørrede lymfeknuter krymper vanligvis i løpet av noen uker, men av og til, selv etter avsluttet behandling, er det ikke sikkert at de får tilbake sin normale størrelse eller ekkogenitet ved ultralyd.
Hvis alle andre indikatorer har normalisert seg, ser det imidlertid ikke ut til å være tegn på tilbakefall av FIP; behandlingen bør avsluttes som planlagt, og pasienten kan observeres nøye.
Hvis du merker mindre fremgang enn forventet, kan det være lurt å revurdere diagnosen og/eller øke dosen.

Hva bør jeg holde øye med etter FIP-behandling?

Etter behandlingen, som vanligvis varer i 12 uker, bør katteeiere holde øye med eventuelle kliniske tegn på tilbakefall, som nedsatt appetitt, vektsvingninger eller andre symptomer.
Kliniske indikatorer på tilbakefall kan være forskjellige fra de opprinnelige diagnostiske tegnene (for eksempel nevrodiffusive signaler hos katter med tidligere effusjoner).
Det er ideelt å undersøke katten rundt fire uker etter at behandlingen er avsluttet.
Hvis AGP forblir normal, kan det være betryggende å overvåke den.
Det er viktig å undersøke eventuelle kliniske symptomer med en gang.

Kan jeg bruke komplementære behandlingsformer mens jeg behandler FIP?

Ulike former for støttende behandling kan være gunstig for katter med FIP.
Antivirale midler har ikke blitt undersøkt med noen spesielle kosttilskudd, og bruk av mange orale legemidler er kanskje ikke det beste alternativet på grunn av problemer med pasientens etterlevelse og tilhørende utgifter.
Katter som er syke og dehydrerte, kan imidlertid trenge intravenøs væskebehandling.
Avhengig av situasjonen kan man vurdere følgende intervensjoner: – Nerveskader, uveitt, peritoneal- og pleurabetennelse og distensjon fra masser kan alle forårsake ubehag hos katter som er rammet.
Som en del av multimodal analgesi kan behandling med opioider, som buprenorfin, og andre medikamenter, som NSAIDs, være gunstig hvis katten spiser og nyreparametrene og hydreringsstatusen er normal; – Gjentatt drenasje av pleuraeffusjoner kan være nødvendig gjennom hele den første behandlingsperioden; – Normal drenasje av abdominale effusjoner skjer bare når trykket kompromitterer pusten; – Ernæring er avgjørende siden katter med FIP ofte går ned i vekt og endrer fysisk utseende.
På grunn av nesesondenes dårlige toleranse og potensial for depresjon, kan katter med alvorlig anoreksi som ikke responderer på de nevnte medisinene, ha nytte av å få lagt inn en øsofagostomisonde (O-sonde).
– I tillegg kan noen syke katter ha nytte av en kortvarig sonde, noe som kan lette medisineringen.
Medisiner som maropitant kan hjelpe kattene til å føle seg bedre når de er kvalme og stimulere dem til å spise; – Blodtransfusjon kan være nødvendig i tillegg til antivirale midler i visse tilfeller av alvorlig (og av og til hemolytisk) anemi forårsaket av FIP; hepatoprotektive midler, som S-adenosylmetionin (SAME), med eller uten silybin, er vanligvis ikke nødvendig, selv ikke hos katter med forhøyet ALAT-enzymaktivitet; – og kortikosteroider er generelt kontraindisert ved behandling av FIP med antivirale midler for å forhindre bivirkninger og immunsuppresjon.
På den annen side kan katter med alvorlige nevrologiske symptomer av og til ha behov for kortvarig systemisk kortikosteroidbehandling (1-5 dager) for å dempe betennelsen.
Katter med uveitt kan også ha nytte av topikale kortikosteroider.
Immunmediert hemolytisk anemi (IMHA) er en sjelden bivirkning av felin immunpleksopati (FIP) som ofte krever systemisk kortikosteroidbehandling i en lengre periode i tillegg til antiviral behandling for å lindre anemien.
Vurder å gi NSAID til katter som får FIP-behandling hvis det er nødvendig med betennelsesdempende medisinering (forutsatt at katten spiser og at nyre- og hydreringsparametrene er normale).  

 

error: Content is protected
0